Tanker og meninger

Oppvokst med au pair

Det er jo mye styr med au pair ordningene n, og at mange mener de skal avvikles. Jeg personlig er faktisk oppvokst med au pair, og mener at ordningen skal f best.

Gjennom oppveksten hadde jeg og min sster to au pairer, og jeg synes det i aller hyeste grad var en positiv opplevelse. Mamma ble alenemor etter foreldrene mine ble skilt da jeg var ca. 6 r. Da ble min allerede ikke tilstede far enda mindre tilstede. Jeg gikk i frsteklasse, mens min sster gikk i barnehagen. Det er da ganske selvsagt at nr du er alene med to sm barn, et stort hus og en fulltidsjobb med overtid er det ikke nok med en person til f det til g rundt. Derfor ble svaret for oss f au pair en stund etterp.

En av au pairene vre het Marta og var rundt 19-20 r. Hun var fra dag en som storessteren jeg aldri hadde hatt. Hun var utrolig glad for f bo og jobbe i Norge. For meg var dette en del av familien i ett r, ikke en "tjener" som s mange ser p det som. Hun fulgte oss til skolebussen og barnehagen om morgenen, ryddet og styrte litt hjemme mens vi var p skole/barnehage og hentet oss igjen p ettermiddagen. Hun lekte med oss, vi akte om vinteren, badet om sommeren, og hadde det utrolig mye gy. Da mamma kom hjem fra jobb kunne hun rett og slett vre mamma. Tilbringe tid med meg og min sster fremfor skulle rydde hele huset og stresse med den typen ting.

Slik jeg ser det er det ikke noe negativt i ha au pair. Det er heller positivt. En jente/kvinne fra et annet land fr muligheten til komme til Norge, jobbe og oppleve landet samtidig som hun tjener penger og fr kost og losji. Barna fr hre og lre om et annet land, og slipper g alene til og fra skolen og har noen til ta seg av dem, samtidig som foreldrene ikke trenger stresse med henting og levering i tillegg til en fulltidsjobb som antageligvis passer drlig med tidspunktene for nettopp dette.

For min del har det vert en utelukket positiv opplevelse. Vi snakker fremdeles ofte om Marta og hvor koselig og gy det var ha henne der, og at hun var som en sster. Derfor synes jeg ikke at andre barn skal bli frarvet denne opplevelsen.

If it's meant to be, it will find its way

Har dere det noen gang slik at ting fles virkelig "meant to be"? Som at det blir snn uansett om du vil eller ikke, eller at kun avgjrelsen om noe setter ting i sving? Slik har jeg det absolutt i dag. Du vet virkelig det er "meant to be" nr du tar avgjrelsen og plutselig ALT begynner falle p plass, helt av seg selv. Du har tatt avgjrelsen, i realiteten ikke gjort noe aktivt anngende det, og s bare skjer det likevel.


Jeg kan eller vil ikke si noe om hva det er som faller p plass, men det er i hvertfall noe jeg gleder meg masse til. Er s utrolig deilig nr ting som dette her ordner seg og skjer! Jeg tror i hvertfall p at enkelte ting som er meningen skal skje gir deg mindre "oppoverbakke" enn andre.

Hva dette innlegget her egentlig handler om kommer nok til dukke opp p bloggen innen to mneder, sannsynligvis mye fr :)

Hper alle har en fin onsdag!

Look alive, sunshine

En ting jeg virkelig gjr hele tiden er bagatellisere. Etter jeg har "kastet inn hndkleet" og konstatert med det at jeg virkelig ikke er litt i form engang og blitt sykemeldt osv har det i grunn bare blitt verre. Fr det nektet jeg i grunn for at det var noe ovenfor alle, til og med meg selv. Jeg visste jeg var syk, men likevel tvinget jeg meg til jobbe 8 timer 3-4 dager i uken. Ja, jeg ble sengeliggende i dagene jeg ikke jobbet, men det nektet jeg ogs for. "Jeg er bare litt trtt" er vell den jeg har brukt mest. I tillegg til det at jeg jobbet, og egentlig ikke var i form til det engang, s trente jeg. Nr jeg ser p det n ser jeg jo selvsagt hvor utrolig teit og dumt det var. Det eneste jeg gjorde var gjre meg selv verre.

Frem til august i fjor var jeg kun elev. P skolen var jeg sjelden mer enn 3-4 ganger i uken, og jeg kom for sent, og gikk gjerne fr tiden og hoppet over timer. I tillegg til det hadde jeg allerede 7 timer mindre i uken enn alle andre. Det at jeg gjorde det p den mten gjorde at jeg klarte f det til g rundt p sett og vis. Fravret var selvsagt utav en annen verden, og trivselen var i kjelleren. Jeg tyer meg faktisk til si at det ikke var leve. Jeg var sengeliggende gjerne flere uker i strekk, og til og med nr jeg var "frisk" var jeg drlig. Jeg var sjelden se noe som helst annet sted enn hjemme og p skolen de dagene jeg mtte opp. Dagene mine bestod av f seg mest mulig svn, dra p skolen i noen timer, spise middag, hvile/sove, vre litt p dataen eller se litt tv, og legge meg igjen.

Og p i denne perioden vil jeg si jeg flte meg langt bedre og friskere enn n. N har jeg vert sykemeldt i 5 uker, og jeg fler meg ikke litt bedre engang. Det jeg tydeligvis har gjort er gjennom presse meg selv langt over grensen i s lang tid er gjre meg selv permanent verre. Det ha det slik som dette her dag ut og dag inn, hver dag er ikke lett. Noen dager virker det bare st opp av sengen like krevende som lpe et maraton for en frisk person. Nettopp derfor blir store deler av tiden min tilbragt i sengen og p sofaen. Jeg orker rett og slett ikke noe annet.


(Bildet er tatt av meg)

Det at jeg er s drlig frer til at jeg bagatelliserer min egen tilstand for de fleste. Du aner ikke hvor utrolig kjipt det er nr noen spr om hvordan det gr. Du har OVERHODET ingenting positivt si, s til slutt ender du bare opp med si at "det gr bra". Som om det ikke er krevende nok vre drlig s er det utrolig krevende nr alle hele tiden skal hre hvordan det gr. Nei, jeg har ikke blitt magisk frisk over natten, og jeg vet jeg ikke ser syk ut. Jeg fikk den kommentaren denne uken faktisk. Jeg hadde sminket meg, kledd meg litt fint, men var egentlig s utrolig drlig at jeg er overrasket over at jeg ikke besvimte midt p torgallmenningen. S nr jeg fikk kommentaren: "Du ser bra ut i dag, jeg ser p deg at du begynner bli bedre. Du er vell snart tilbake p jobb igjen?" m jeg rlig si trene presset p. Jeg forventer ikke at folk skal forst, og det er selvsagt jeg som er emosjonell, men nr du nsker og hper p bli bedre hver dag, og du fr kommentarer som det s er det mildt sagt vanskelig takle.

S hver gang noen spr hvordan det gr s sier jeg bare "fint", og skifter samtaleemne med en gang. Viss det er noe som bare gjr meg verre s er det at noen tror de vet hvordan de kan f meg frisk, eller hva jeg burde gjre. F ting gjr meg mer lei meg enn hre at jeg br "komme meg ut litt", eller prve det og det. Tro meg, hadde jeg bare hatt energien hadde jeg lpt opp p Ulrikken hver morgen fr frokost viss jeg trodde det hadde gjort meg bedre. Men akkuratt n klarer jeg ikke engang g hjem fra bybanen uten bli sengeliggende dagen etterp.

Det beste jeg kan gjre er rett og slett unng snakke med folk om det, og prve ikke ta ting bedrevitere sier inn over meg. Det er nok den eneste mten holde ut med noe snt som dette p.

Et lite tips

Da var tiden kommet for noen f sm alvorsord. Hva i all verden skjer med alle reklame-kommentarene?! Jeg er vant til ha et sted mellom 1-10 nye kommentarer nr jeg logger inn for blogge, eller bare sjekke statistikken og svare p kommentarer. Jeg elsker kommentarer, som alle andre bloggere. Men ikke i dag.

Jeg logget p n nettopp og ser "5 nye kommentarer". Selvsagt er jeg glad og fornyd og jubler litt innvendig mens jeg venter p at siden med kommentarene skal laste. S fr jeg tidenes nedtur. ALLE 5 komentarene var reklame for sin egen blogg. Og hva skjer da; jo, slett-knappen blir trykket p.

Det virker som om mange ikke forstr at det eneste de oppnr med den typen kommentarer er at kommentaren blir slettet. Jeg gr av prinsipp ikke innp blogger som kommenterer "Hei, fin blogg. Besk min og kommenter?", eller i det heletatt ber om besk og/eller kommentar. De som ikke ber om det, besker jeg ALLTID, og kommenterer som oftest ogs.

Kommentarer som det er klipp og lim kommentarer som blir lagt igjen p hundrevis av blogger hver dag. Eneste mlet er f flere besk. Men hvorfor skal bloggeren gidde beske bloggen din nr du kommenterer snn som det? Du beviser ene og alene at du ikke engang tok deg bryet med lese innlegget og kommentere noe relevant, s hvorfor skal noen gidde lese innlegget du skrev?

S mitt tips er; Les innlegget, se p bildene, og kommenter noe relatert til det. Og ALDRI be om besk eller kommentar. Da vet du at du ikke fr det.


(Bildet er fra weheartit.com)

Det var dagens lille utblsning. Takk for meg!

Drama

Akkuratt n nr jeg sitter her og skriver dette mangler jeg i grunn ord. Ingen ord kan beskrive hvor sliten og lei meg jeg er. I tillegg til det vre syk og drlig er det n virkelig sirkus i privatlivet. Jeg nsker ikke p noen mte utdype dette, men jeg skulle inderlig nske jeg var med personene det gjelder, i steden for hjemme i min egen sofa. Noen ganger er det ingenting du kan gjre for at en situasjon skal bli bedre. Det eneste du kan gjre er sitte p rven, og hpe at ting ordner seg.

Noen dager skulle jeg bare nske at verden kunne stoppe opp litt.

M bare beklage drlig blogging i dag, men dagen min ble snudd p hodet. En vet ikke alltid hva dagen bringer.

"Bloggmdre" aka de nye nettmobberene

De aller fleste har nok ftt med seg det noe nye fenomenet "bloggmdre". Ikke bloggere som blogger om vre mor (det er mamma-bloggere), men de som er i kommentarene. Du trenger ikke lete lenge for finne drssevis av dem. Ta en kikk i kommentarfeltet til noen av bloggerne p topplisten bare. Flere titalls kommentarer som er direkte mobbing om at disse bloggerne er drlige forbilder, er stygge, lse osv. Og dette kommer fra mdre til blogglesere. Er ikke det utrolig sykt i grunn?

Disse damene er mdre til jenter i sikkert 10-16+ rs alderen. De skriver stygge kommentarer p bloggene til andre jenter som er ca. i deres barns alder. Alts, en ting er om disse bloggerne er drlige forbilder eller ikke. Det er jo helt uvesentlig. Ytringsfrihet har de uansett. Men det at voksne damer legger igjen stygge og mobbende kommentarer p bloggene deres er virkelig "too much". Det frste jeg lurer p er hva disse damene egentlig vil oppn. En blogger kommer mest sannsynlig ikke til slutte blogge p grunn av den typen kommentarer. For denne personen er det en hobby, og noe de gjr fordi de liker det. Sannsynligvis har de ingen som helst slags ambisjon om vre et forbilde. Dette er en tittel de fr tildelt ufrivillig etter de fikk hyere plassering p topplisten. Hvorfor skal de da f gnidd inn dag ut og dag inn at de er et drlig forbilde?


(Bildet er hentet fra weheartit.com)

Dessuten er terskelen for bli sett p som et drlig forbilde rimelig lav fortiden. Viss du blogger om at du var p fest og drakk litt, da er du er drlig forbilde. Selv om du er 18. Viss du tar kosmetiske inngrep, da er du djevelen selv. Det verste du kan gjre er fikse p noe ved utseendet ditt. Blogger du om trening oppfordrer du til spiseforstyrrelser, blogger du ikke om trening og blogger om spise p Burger King er du lat og et usunt forbilde. Hva skal du egentlig gjre?

Jeg for min del synes at den typen ting br ordnes opp hjemme hos bloggmdrene. De kan ikke akkurat f fjernet flere hundre eller tusen blogger fordi de mener at disse gir deres englebarn drlig innflytelse. Det gir dem ikke en unnskyldning for drive med nettmobbing. I stedet br de ordne opp dette innenfor hjemmets fire vegger. De kan selvsagt prve forby barna sine beske blogger, men hvor bra det kommer til funke har jeg sterke tvil om. Det at de har noe imot dagens bloggere skal ikke g ut over ytringsfrihet, og det gir dem heller ikke retten til mobbe andre. Hva hadde disse personene synes om det var deres datter som var bloggeren og fikk stygge kommentarer, ikke bare av jevnaldrende, men ogs mdrene til bloggleserne? Noe sier meg de hadde tatt motsatt side.

Noe m definitivt skje. Det er alt for mange som blir mobbet hver dag, og da spesielt over nett. Det er ikke riktig at jenter skal mtte finne seg i stygge kommentarer. Hva skjedde med det gode gamle Viss du ikke har noe godt si, hold det for deg selv?

Stress

I det siste har jeg vert veldig mye drlig. Ikke bare veldig drlig, men ogs MYE drlig. Det gr liksom i sine egne sykluser. Jeg gjr litt for mye, blir drlig i noen dager, hviler meg opp igjen, gjr for mye, blir drlig igjen. Symptomer har jeg heletiden, det er bare alvorlighetsgraden som varierer. Og hvilke symptomer selvsagt. Symptomfrie dager finnes ikke.

Jeg blir spesiellt veldig drlig av stress. Av det blir jeg ganske satt ut rett og slett, og jeg fr forverrede symptomer. I det siste har jeg stresset mye, s hvordan jeg har hatt det i hvertfall siste uken vet jeg at delvis kan linkes til det. Det er flere ting som stresser meg, men hovedsaklig er det helsevesen og penger. Jeg skal til legen igjen p mandag, noe jeg stresser over. Etter jeg flyttet har jeg ftt ny fastlege, og jeg er liksom ikke 100% fornyd. Selv om han sender brev til Haukeland s jeg skal f time til utredning virker det bare veldig som om han ikke tror p meg, og ikke forstr hvor drlig jeg faktisk er. Noe som selvsagt er veldig frustrerende. Nr du er s drlig at du ikke klarer dusje noen dager en gang, eller komme deg utav sengen noen dager, s prver fastlegen f deg ut i jobb igjen og mener "lykkepiller" fikser problemet. Ikke greit. Sist jeg sjekket fungerer ikke "lykkepiller" mot fysisk smerte, utmattethet og alt det andre.


(Bilde hentet fra weheartit.com)

Ellers s er det mye bekymringer anngende utredning og tidsrammen p det. Nr fr jeg brevet med innkalling? Hvor lenge er det til timen? Kommer jeg til bli trodd, og hvilke tester skal de ta? Mange ting som stresser og bekymrer meg rundt det. Jeg vkner serist midt p natten, vt i svette fordi jeg har hatt mareritt om ikke bli trodd.

Og viss ikke det nevnt over var nok s er jeg n ogs bekymret for penger. Jeg har jo ikke noen garanti for at jeg fr pengene mine i slutten av mneden siden jeg har vert sykemeldt lenger enn arbeidsgiverperioden. Da er det alts NAV som betaler lnnen min. Er litt redd for at de er sent ute, eller noe i den dur. Jeg har jo en husleie betale, samt jeg har andre regninger og utgifter. Hper bare alt ordner seg.

Det var litt av mine bekymringer og stressmomenter i hverdagen fortiden. Tror det letter litt p trykket p mandag etter legetimen, for en liten stund i det minste. Hper p det beste!

Hper alle har en fin start p dagen!

"Blandede flelser angende ulovliggjring av dyretesting"

En ting jeg virkelig fler jeg m uttrykke meg anngende akkuratt n er dyretesting. Jeg hade overhodet ingen planer om skrive noe p dette temaet i det heletatt. Dyretesting er veldig feil, og jeg har lenge avsttt fra bruke dyretestede produkter. Hvorfor utsette stakkars dyr for et umenneskelig helvette nr det finnes andre mter teste ting p?

Det jeg egentlig flte utrykke meg om var derimot et annet aspekt av dette her. I bloggfeeden min i natt var det utallige innlegg om nettopp dette. Og flott er det. Men p flere av bloggene ble det uttrykt at det var blandede flelser rundt dette. Blandede flelser fordi da trodde bloggerene at de ikke lenger kunne vite om et produkt er trygt, og at "det er bedre at det blir testet p et dyr enn at mennesker tar skade" (dette er direkte quote fra en blogg jeg var innom). Jeg blir bare direkte kvalm. En ting er vre ignorant og dum, men blogge om sin persepsjon av en situasjon, og feilinformere andre? Og hvordan kan du rettferdiggjre dyremisshandling?




For det frste; En enkelt runde p google kunne avslrt at dyretesting er helt undvendig. Vi har andre metoder som fungerer like bra, om ikke bedre for teste produkter der verken dyr eller mennesker tar skade. For det andre; hvordan er det mulig at noen overhodet tror at det ville vert mulig innfre noe slikt viss produktene ikke var sikre uten dyretesting? I dagens samfunn der vi daglig blir oversvmt av livets mange farer, og politikere som prver beskytte oss fra oss selv, ville det vert mulig innfre noe slikt dersom det ikke var 100% sikkert?

En annen ting er at det er mange firma som stempler produktene sine som "ikke dyretestet". Funfact; mange av disse tester likevel produktene sine p dyr. S lenge ikke det FERDIGE produktet blir testet p dyr, kun ingrediensene, kan de si det ikke er testet p dyr. Og dette er det mange merker som gjr. Selv om jeg synes bloggeren Hilde Christina er et avskum av en annen verden p et personlig niv annbefaler jeg en tur innom bloggen hennes. Der kan du lese om blant annet dette.

Jeg for min del er direkte forblffet over ignoransen og dummheten til enkelte folk. Jeg trodde at det ikke svelge alt folk sier til deg rtt var en del av dagens undervisning i skolen. Sett sprsml ved ting, og ikke bare aksepter fakta som blir servert deg. Frste kjemitimen p vgs viste dette p en utmerket mte. Vi fikk utdelt et ark om et stoff kalt hydrogendioksid. Veldig farlig stoff, hyst avhengighetsskapende, du dr av abstinensene p det, og du kan d av for mye av det. Vi ble spurt om dette stoffet burde vert ulovlig. Store deler av klassen var enig i at det burde vre det. Det er jo farlig! Men, hydrogendioksid, det er H2O. Vann. Du kan ikke leve uten det, og du kan d av "overdose". Alt kan fremstilles fra flere vinkler. Ikke svelg fakta rtt. Tenk selv, og sett sprsml ved ting.

Live life, regret nothing

Fant denne p weheartit.com en gang for lenge siden, og lagret den p mac'en. Fler jeg lever etter disse punktene :)